*0012533175
*00520240617101301.0
*007cr
*008240617s2024    no     eo         0 nob
*00900000nam a22000005c 4500
*019  $bge
*020  $a9788258719752
*035  $a(EXLNZ-47BIBSYS_NETWORK)999922430627002201
*035  $a(NO-DIMO)957d90ac-9f13-41ad-9282-2b8e8d9fd1b7
*035  $a(NO-LaBS)38766294(bibid)
*035  $aoai:nb.no:pliktmonografi_000034365
*040  $aNO-OsNB$bnob$erda
*041 7$anob$2MARC
*097  $aUkat
*1001 $aMyhre, Andreas$4aut$_199142700
*24510$aUtredning av modeller for kombinasjon av arbeidsinntekt og uføretrygd
*264 1$aOslo/Kongsvinger$bStatistisk sentralbyrå$c2024
*300  $a46
*336  $atekst$0http://rdaregistry.info/termList/RDAContentType/1020$2rdaco
*337  $adatamaskin$0http://rdaregistry.info/termList/RDAMediaType/1003$2rdamt
*338  $aonline (nettilkoblet) ressurs$0http://rdaregistry.info/termList/RDACarrierType/1018$2rdact
*347  $atekstfil$0http://rdaregistry.info/termList/fileType/1002$2rdaft
*347  $bPDF
*4900 $aRapporter$v2024/16$x18927513
*520  $aUnder gjeldende regelverk kan helt uføre tjene 0,4 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G) uten attrygden blir redusert. Deretter blir trygden typisk redusert med om lag 66 kroner per hundrelappman tjener over fribeløpet. Et sentralt spørsmål er om dagens ordning, og spesielt størrelsen påfribeløpet, er hensiktsmessig innrettet. På den ene siden bør ordningen gi insentiver til å jobbe vedsiden av trygden. På den andre siden bør ordningen bevare legitimiteten til trygdesystemet, slik atdet lønner seg å jobbe sammenlignet med å kombinere arbeid og trygd.Vår hovedkonklusjon er at dagens ordning, med et fribeløp omtrent rundt dagens nivå, sannsynligvis balanserer disse hensynene på en tilfredsstillende måte. I analysene har vi benyttet enmikrosimuleringsmodell til å beregne virkninger av å endre dagens regler for avkortning avuføretrygd med utgangspunkt i funn fra eksisterende forskning. Fribeløpet fremstår som viktig for åstimulere til arbeidsdeltakelse blant helt uføre. Våre beregninger tilsier at bare om lag 8 prosent avhelt uføre ville hatt inntektsgivende arbeid uten et fribeløp, mot om lag 22 prosent i dag. På denandre siden vil en økning av fribeløpet fra dagens nivå ikke stimulere til vesentlig høyere arbeidsdeltakelse. Et høyere fribeløp vil også gjøre at det blir mer fordelaktig å få innvilget 100 prosentuføretrygd sammenlignet med gradert uføretrygd, ettersom man da i større grad kan kombinere fulluføretrygd med deltidsarbeid. Generelt vil det bli mer fordelaktig å få innvilget uføretrygd med enhøyere uføregrad enn det arbeidsevnen tilsier.Et viktig moment ved kombinasjon av arbeid og uføretrygd er hvordan arbeid påvirker samletinntekt. Også tilleggsytelser som barnetillegg, uførepensjon fra offentlige tjenestepensjonsordningerog bostøtte reduseres mot inntekt. Regelverket er komplisert, og det er som oftest vanskelig å forståhvordan avkortning av en ytelse påvirker en annen. For de aller fleste vil det fortsatt lønne seg åjobbe, men ved avkortning i flere ytelser samtidig kan insentivene til å jobbe bli svært lave. Dettegjelder spesielt regelverket for avkortning av barnetillegget som berører mange uføre. Enkeltejusteringer i regelverket kan sørge for å redusere tilfeller der insentivene til å jobbe blir særlig lave.
*653 6$areport$_128546700
*7001 $aVattø, Trine Engh$4aut$_153553000
*85640$uhttps://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_pliktmonografi_000034365$3Fulltekst$yNettbiblioteket$zDigital representasjon
*913  $aNorbok$bNB
*999  $aoai:nb.bibsys.no:999920530487102202$b2024-06-20T00:03:45Z$z999920530487102202
^