*0012763708
*00520250704125712.9
*007cr
*008250704s2024    no     eo         0 nob
*00900000nam a22000005c 4500
*019  $bge
*020  $a9788217036180
*035  $a(EXLNZ-47BIBSYS_NETWORK)999922845940302201
*035  $a(NO-DIMO)541a222c-52dd-48f1-b339-1c7748a522ad
*035  $a(NO-LaBS)51788873(bibid)
*035  $aoai:nb.no:pliktmonografi_000047096
*035  $aoai:nb.no:pliktmonografi_000047096
*040  $aNO-OsNB$bnob$erda
*041 7$anob$2MARC
*097  $aUkat
*1001 $aBarneveld, Jobert Jan$4aut$_386956300
*24510$aRom for flom. Mulighetsstudie: marginale jordbruksområder som klimatilplasning
*264 1$aÅs$bNIBIO$c2024
*300  $a50
*336  $atekst$0http://rdaregistry.info/termList/RDAContentType/1020$2rdaco
*337  $adatamaskin$0http://rdaregistry.info/termList/RDAMediaType/1003$2rdamt
*338  $aonline (nettilkoblet) ressurs$0http://rdaregistry.info/termList/RDACarrierType/1018$2rdact
*347  $atekstfil$0http://rdaregistry.info/termList/fileType/1002$2rdaft
*347  $bPDF
*4900 $aNIBIO RAPPORT$v10(139)2024$x24641162
*520  $aDenne studien, finansiert av Miljødirektoratet gjennom en tildeling til Haldenvassdraget vannområde, utforsker potensialet for å omdanne jordbruksarealer til flommark for å håndtere flom- og overvann. Fokus ligger på mindre produktive jordbruksarealer nær elver, som er egnet for flomdemping med minst effekt på produktivitet. Forskningen har som mål å utvikle en metodologi for å vurdere de økonomiske og hydrologiske konsekvensene av omgjøring til flommark. Studien er en tverrfaglig vurdering og har som mål å fremme bærekraftige arealforvaltningspraksiser som balanserer flomresiliens med jordbrukets behov. Denne metodologien kan deles opp i tre faser; identifisering av potensielt oversvømmet areal, kartlegging av historiske hendelser, og vurdering av kostnad og effekt. Metoden ble testet i fire pilotområder; nedbørsfelt i vannområdene Haldenvassdraget (Hafsteinelva), Glomma Sør (Hæra), Morsa (Hobøl) og Øyeren (Åa). Studien har identifisert areal som har potensial for omgjøring til flommark i de fire vannområder; 331 km² med en maksimal økningi vannivå av 1 m, 503 km² ved 2 m. Analysen i pilotområdene viser også at flomutsatt skog- og utmarksareal er tre ganger større i prosjektområdet, og at ca. 2,5 % av det flomutsatte jordbruksarealet er egnet for omgjøring. Fra et hydrologisk perspektiv er flomdemping i utmark, med sine naturlige egenskaper som høy infiltrasjonshastighet og større overflateruhet, potensielt mer effektivt. LIkevel understrekes det at flom er et romlig problem, og at planlegging og projisering bør ta utgangspunkt i lokale forhold. Tiltakene for flomdemping må balanseres med både økonomiske og miljømessige hensyn for å finne bærekraftige løsninger. Studien fremmer mulighetene som offentlig tilgjengelige data for å danne et kvantitativt kunnskapsgrunnlag som kan støtte helhetlig arealforvaltning. Studien anbefaler en landskapsorientert tilnærming til omgjøring, hvor både jordbruks- og utmarksarealer vurderes i en helhetlig kontekst.
*655 7$aRapporter$0https://id.nb.no/vocabulary/ntsf/1775$2ntsf$_253950500
*7001 $aHjukse, Oddmund$4aut$_184650300
*7001 $aHovland, Ivar$4aut$_95686200
*7102 $aHaldenvassdraget vannområde$4cli$_184655700
*856  $uhttps://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_pliktmonografi_000047096$3Fulltekst$yNettbiblioteket$zDigital representasjon
*913  $aNorbok$bNB
*999  $aoai:nb.bibsys.no:999920631145702202$b2025-07-09T00:03:24Z$z999920631145702202
^