*0012627372
*00520251230095223.3
*007cr
*008251230s2023    no     eo         0 eng
*00900000nam a22000005c 4500
*019  $bge
*035  $a(EXLNZ-47BIBSYS_NETWORK)999922614530702201
*035  $a(NO-DIMO)c3c42676-3e7f-4084-affc-05206d0c66d6
*035  $aoai:nb.no:pliktmonografi_000040936
*040  $aNO-OsNB$bnob$erda
*041 7$aeng$2MARC
*097  $aUkat
*1001 $aAlmås, Ingvild$4aut$_137593800
*24510$aRapport fra prosjekt om mødres og fedres preferanser, forventninger og forhandlingsmakt for bruk av midler på barn
*2461 $iOriginaltittel: Parental decision-making, allocation of resources, and child outcomes
*264 1$bNorges Handelshøyskole (NHH)$c2023
*300  $a53
*336  $atekst$0http://rdaregistry.info/termList/RDAContentType/1020$2rdaco
*337  $adatamaskin$0http://rdaregistry.info/termList/RDAMediaType/1003$2rdamt
*338  $aonline (nettilkoblet) ressurs$0http://rdaregistry.info/termList/RDACarrierType/1018$2rdact
*347  $atekstfil$0http://rdaregistry.info/termList/fileType/1002$2rdaft
*347  $bPDF
*520  $aFor å utforme god politikk innrettet mot barnefamilier er det viktig å forstå hvordan foreldre tarbeslutninger på vegne av familien og barna. Foreldre kan være enige eller uenige iprioriteringer, både fordi de kan ha ulike preferanser og fordi de kan ha ulike oppfatninger omhva som er konsekvensen av pengebruk, for eksempel fordi de har ulike oppfatning omavkastningen på utdanning. I situasjoner med uenighet mellom foreldre kan de komme fram tilsamarbeidsløsninger, for eksempel ved å diskutere seg fram til valg som framstår som et vektetgjennomsnitt av det mor og far ville ha valgt hver for seg. Men for noen familier fører uenighettil konflikt, og disse familiene står i fare for å ende opp med suboptimale løsninger. For slikefamilier er faren for stress, barrierer for utvikling og adferdsproblemer for barn større enn iandre familier.I denne rapporten går vi igjennom eksisterende forskning på kjønnsforskjeller i preferansergenerelt, og mellom mor og far i familiene, spesielt. Det har for eksempel lenge vært engjeldende teori at mødre allokerer mer penger til sine barn enn fedre. Noen tidligere studier varbasert på utgifter til klær og mat, og vist eksempler på at mødre prioriter disse kategorienehøyere. Basert på dette, har noen konkludert med at mødre prioriterer barn høyere enn fedre.Nyere studier tyder derimot på at mødre og fedre allokerer tilsvarende mengder penger til sinebarn, men antall studier er få og resultatene i noen grad sprikene. Der er derfor behov for flerestudier som undersøker empirisk om mor og far bruker penger ulikt, noe som er viktig forvurderinger om hvem som bør motta eventuelle overføringer fra velferdsprogrammer forbarnefamilier, som for eksempel barnetrygden.1 We thank Runar Haukås Johnston and Sigrid Rusten Torsvik for excellent research assistance.En viktig faktor for om mødre og fedre velger ulikt og konsekvensene dette har for barn, erforeldres preferanser. I denne rapporten går vi derfor igjennom og diskuterer forskningen påkjønnsforskjeller mellom kvinner og menn med fokus på tidspreferanser, risikopreferanser,sosiale preferanser, samt preferanser for allokeringer internt i hushold.Innen tidspreferanser finnes det ingen konsensus på hvorvidt kvinner og menn har ulik grad avtålmodighet og blant norske 15-åringer finner vi ingen forskjeller mellom kjønnene, noe somkan tyde på at der heller ikke er slike forskjeller for dagens voksne. På den annen side finner vien sammenheng mellom høyere sosioøkonomisk status er assosiert med økt tålmodighet, menvi mangler gode data på hvorvidt kjønnsforskjeller finnes for noen sosioøkonomiske gruppermen ikke andre. For å forstå tidspreferanser blant lav-inntekt og immigrant familier i Norgebedre er vår vurdering at det er behov for nye studier for å avdekke forskjeller mellom typer avfamilier og potensielle kjønnsforskjeller innad i enkeltgrupper.Innen risikopreferanser viser forskningen at menn er villige til å ta mer risiko enn kvinner, noesom kan lede til uenighet og økt konflikt, men det er samtidig viktig å påpeke at vi ikke fantkjønnsulikheter i risikopreferanser blant norske 15-åringer, noe som kan indikere at der er småslike forskjeller blant voksne også. Vi finner videre at familier med høyere sosioøkonomiskstatus i større grad er villig til å ta risiko enn husholdninger med lavere sosioøkonomisk status.Til slutt antyder forskningen at kjønnsforskjeller innen risikopreferanser er større i rikere landenn fattige, men vi understreker samtidig at det er manglende data på dette feltet. Merforskning på dette feltet vil gi en bedre forståelse av potensielle kjønnsulikheter og forskjellermellom lav-inntekt og immigrant-familier og andre familier i Norge.Innen sosiale preferanser finner vi at kvinner noen studier som antyder at kvinner er meraltruistiske enn menn, mens andre studier viser ingen kjønnsforskjell i slike sosiale preferanser.Vi finner heller ikke robuste tall på forskjeller mellom ulike sosioøkonomiske grupper, ellerhvilke kjønnsforskjeller som oppstår ved endring av sosioøkonomisk status. Forståelsen avhvordan kjønn og sosioøkonomisk status påvirker sosiale preferanser er derfor manglende.Rapporten går også igjennom litteraturen på hvilke faktorer som påvirker foreldres antagelserom investeringer. Disse antagelsene dikterer hvordan foreldre velger å allokere tid og ressursertil sine barn. Vi finner at det er gjort lite forskning på forskjeller i antagelser mellom fedre ogmødre, og at det verken finnes systematiske studier av forskjeller i antagelser i Norge, globalteller blant ulike sosioøkonomiske klasser. Slike studier ville kunne bidra til en bedre forståelseav premissene for politikkutforming og potensielle framtidige studier vil kunne være av storverdi.Videre går vi igjennom forskning på hvordan forhandlingsmakt påvirker familiers beslutninger.Vi finner at menn generelt har større forhandlingsmakt enn kvinner, men også at det er storevariasjoner mellom land. Rapporten utdyper hvilke økonomiske modeller som blir brukt til åmåle forhandlingsmakt, særlig den kollektive modellen, og hvordan ulike modeller gir ulikforståelse av familiers beslutninger. Igjen er det behov for norske studier på hvordan familiertar beslutninger og graden av konflikt som finnes og oppstår i beslutningssituasjoner som angårbarn.Felles for disse områdene er at det er en mangel på studier av norske familer eller lignendeforhold. Da mye av forskningen er gjort i utviklingsland og i land med annen grad av likestillingenn det vi har i Norge, har vi manglende kunnskap om hvor aktuelle disse dataene er i norsksammenheng. Vi framhever derfor behovet for å forske på preferanser, antagelser ogforhandlingsmakt generelt, og i norsk kontekst, spesielt.For å sikre de beste utfallene for barn, og for å unngå fattigdom og stress for den oppvoksendegenerasjonen, behøver vi gode institusjoner og god velferdspolitikk. Slik politikk bør ha som målå begrense konfliktnivået i familier. Denne rapporten argumenterer for at god forståelse forpotensielle forskjeller mellom mødre og fedre i preferanser, antakelser og forhandlingsmakt, eressensielt for å forme slike institusjoner og slik politikk. Viktige prinsipper bør være å møtebegge foreldre med likeverd og respekt, og å sikre begges rettigheter og felles forståelse avansvar, noe som kun er mulig med en god forståelse av potensielle forskjeller mellom partene.Kjønnsbalansen i rådgivningsinstitusjoner og mekling fra det offentlige sin side bør ogsåvurderes, da eventuell overbalanse av kvinner (menn) kan føre til opplevelser avfremmedgjøring for fedre (mødre).
*653 6$aEvaluation$_12664600
*7001 $aCaeyers, Bet$4aut$_351695100
*7001 $aJervis, Pamela$4aut$_351695200
*7001 $aJohnston, Runar Haukås$_351695300
*7001 $aRingdal, Charlotte$4aut$_148042900
*7001 $aSjursen, Ingrid Hoem$4aut$_351695400
*7001 $aTorsvik, Sigrid Rusten$_351695500
*7102 $aBarne- og familiedepartementet$4cli$_72092300
*85640$uhttps://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_pliktmonografi_000040936$3Fulltekst$yNettbiblioteket$zDigital representasjon
*913  $aEvaluering$bNB
*913  $aNorbok$bNB
*999  $aoai:nb.bibsys.no:999920585326202202$b2025-01-10T01:03:12Z$z999920585326202202
^