*0012629676
*00520250401022027.0
*007ta
*008161115s2024    no ad  e bm   00  0 eng c
*00905079cam a2200409 c 4500
*019  $bl
*020  $a9788284272160$qheftet
*035  $a(EXLNZ-47BIBSYS_NETWORK)999922576374902201
*035  $a(NO-LaBS)51259379(bibid)
*040  $aNO-OsNB$bnob$erda
*08204$a618.3646$223/nor/20241121$qNO-KrUA
*1001 $aRai, Anam Shakil$d1990-$0(NO-TrBIB)1707990472471$4aut$_352197300
*24000$aGestational diabetes$_352197400
*24510$aGestational diabetes :$bevaluating diagnostic criteria and screening strategies in light of evolving guidelines$cAnam Shakil Rai
*264 1$aKristiansand$bUniversity of Agder, Faculty of Health and Sport Sciences$c2024
*264 4$c© 2024
*300  $axii, 1 bind (flere pagineringer)$billustrasjoner, figurer, tabeller$c24 cm
*336  $astillbilde$0http://www.rdaregistry.info/termList/RDAContentType/1014$2rdaco
*336  $atekst$0http://rdaregistry.info/termList/RDAContentType/1020$2rdaco
*337  $auformidlet$0http://rdaregistry.info/termList/RDAMediaType/1007$2rdamt
*338  $abind$0http://rdaregistry.info/termList/RDACarrierType/1049$2rdact
*4901 $aDoctoral dissertations at the University of Agder$v498$xISSN 1504-9272
*500  $aDelvis opptrykk av artikler
*502  $aAvhandling (ph.d.) - Universitetet i Agder, Kristiansand, 2024
*504  $aInneholder bibliografiske referanser
*5203 $aSvangerskapsdiabetes (SVD) er den vanligste metabolske tilstanden under graviditeten og øker risikoen for svangerskapskomplikasjoner. Det er imidlertid ingen internasjonal enighet om den optimale tilnærmingen til screening og diagnostisering av tilstanden. Målet med denne studien var å forbedre strategier for screening av SVD ved å mer nøyaktig identifisere kvinner som bør testes, og samtidig balansere fordeler og ulemper for kvinner, deres barn, helsepersonell og samfunnet som helhet. Data fra fire norske svangerskapskohorter (2002-2013) som utførte universell screening med glukosebelastning ble slått sammen, og 2981 kvinner ble inkludert. SVD ble opprinnelig diagnostisert og behandlet i henhold til Verdens Helse Organisasjons (WHO) 1999-kriterier, og WHO-2013 og norske-2017-kriterier ble retrospektivt anvendt i analysen .I artikkel I var prevalensen av SVD 10.7%, 16.9% og 10.3% ved bruk av henholdsvis WHO-1999, WHO-2013 og de norske-2017 kriteriene, hvorav de to sistnevnte fordoblet forekomsten blant kvinner med ikke-europeisk bakgrunn. Økende alder og BMI økte risikoen for SVD, men ingen kombinasjon av risikofaktorer identifiserte mer enn 80% av tilfellene uten å teste 70-80% av alle kvinnene. Artikkel II viste at kvinner diagnostisert med SVD, uavhengig av kriterier, hadde økt risiko for barn som er store for gestasjonsalder sammenlignet med kvinner uten SVD. Kvinner identifisert med WHO-2013 og norske-2017 kriterier, men ikke diagnostisert og behandlet i henhold til WHO-1999 kriterier, hadde i tillegg økt risiko for keisersnitt og operativ vaginal fødsel. Artikkel III utforsket en totrinnsmodell basert på fastende plasma glukose, og en terskelverdi på 4.7 mmol/l ble vurdert som gunstig for å avdekke forhøyede totimersverdier på glukosebelastningen. Ved å ekskludere kvinner med fastende plasma glukose <4.7 mmol/l og de med diagnostisk verdier, hadde kun 24-29% behov for en fullstendig glukosebelastning. Disse kvinnene, inkludert de med uoppdaget SVD, hadde lav risiko for å få barn som er store for gestasjonsalder, keisersnitt og operativ vaginal fødsel. Funnene understreker viktigheten av å identifisere og behandle moderat forhøyede fastende plasma glukosenivåer, da disse kvinnene hadde økt risiko for uheldige svangerskapsutfall som ikke ble observert hos kvinner uten SVD eller hos de som ble diagnostisert og behandlet etter WHO-1999-kriteriene. Kliniske risikofaktorer som alder og BMI har begrenset nytte som screeningsverktøy for å avdekke SVD, da en betydelig andel av SVD-tilfellene forble uoppdaget med mindre flertallet av gravide kvinner ble testet. Bruk av fastende plasma glukose som et første steg i en totrinnsmodell kan identifisere kvinner med lav risiko for SVD-relaterte svangerskapskomplikasjoner, og potensielt redusere behovet for en komplett glukosebelastning.$cHentet fra forfatterens avhandling, sett 21.11.24
*533  $aElektronisk reproduksjon$b[Norge]$cNasjonalbiblioteket Digital$d2025-03-31
*546  $aSammendrag på norsk
*653 0$akvinner$akvinnehelse$agraviditet$asvangerskap$asvangerskapsdiabetes$adiagnostisering$ascreening$_352197500
*7001 $aRai, Anam Shakil$d1990-$0(NO-TrBIB)1707990472471$tGestational diabetes$_352197300
*7102 $aSørlandet sykehus$0(NO-TrBIB)3049090$4pbl$_23898600
*7102 $aUniversitetet i Agder$0(NO-TrBIB)8001540$4pbl$_10899700
*7102 $aUniversitetet i Agder$bFakultet for helse- og idrettsvitenskap$0(NO-TrBIB)14044451$4dgg$_17357800
*830 0$aDoctoral dissertations at University of Agder (trykt utg.)$x1504-9272$v498$w990713508374702201$_12356900
*85641$3Fulltekst$uhttps://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2025012148066$yNettbiblioteket$zDigital representasjon
*917  $ad
*999  $aoai:nb.bibsys.no:999920586436402202$b2025-01-14T01:11:43Z$z999920586436402202
^