*001926152
*00520231116114937.0
*007ta
*008190128s2019    no ac  e      00  0 nno
*00903980nam a2200517 c 4500
*019  $bl
*020  $a978-82-8390-015-6$qib.$cNkr 275.00
*035  $a(EXLNZ-47BIBSYS_NETWORK)999920760048802201
*035  $a(NO-LaBS)11852829(bibid)
*035  $a(NO-OsBAS)150310049
*040  $aNO-OsBAS$bnob$dNO-OsNB$ekatreg
*08204$a439.8209$qNO-OsBAS$223/nor
*1001 $aJahr, Ernst Håkon$d1948-$0(NO-TrBIB)90160269$4aut$_11692600
*24510$aSpråkplanlegging og språkstrid :$butsyn over norsk språkhistorie etter 1814$cErnst Håkon Jahr
*250  $a2. utg.
*260  $aOslo$bNovus$c2019
*300  $a157 s.$bill., port.$c22 cm
*336  $atext$btxt$2rdacontent
*337  $aunmediated$bn$2rdamedia
*338  $avolume$bnc$2rdacarrier
*500  $a1. utg. 2015
*500  $aOpplagshistorikk: 2. oppl. 2021 (Nkr 295.00)
*520  $aDet har lenge vore stor internasjonal interesse for norsk språkplanlegging og språkstrid etter 1814. Heilt frå Harvard-professoren Einar Haugen studerte språkstriden i Noreg, og utvikla forskingsfeltet språkplanlegging på 1960-talet, har nyare norsk språkpolitikk og språkutvikling hatt ein sentral posisjon i den internasjonale teoridiskusjonen innan språkplanlegging. Denne boka analyserer og drar linjer gjennom heile 200-årsperioden frå unionoppløysinga i 1814 til i dag. Det er eit godt høve til å gjera ein slik analyse no. Med reformene i 2005 for bokmål og i 2012 for nynorsk er vi nemleg tilbake til ein situasjon der dei to målformene blir normerte kvar for seg og utan omsyn til kvarandre - slik det var for landsmål (nynorsk) i 1901 og for riksmål (bokmål) i 1907, før samnorskpolitikken. I tida imellom reformene tidleg på 1900-talet og no - og før, på 1800-talet - ligg periodar med politisk unike språksosiale eksperiment, som det ikkje finst kjende parallellar til nokon stad i verda. Det er ikkje noko å undrast over at verda rundt oss er interessert i denne politikken, når ein ser resultatet i dag: To norske skriftmålsformer som kvar for seg har vide rammer for ulike ord og ordformer, og eit land med meir dialektbruk enn i noko anna europeisk land. Denne boka fortel korleis og kvifor Noreg er blitt eit slikt språkleg annleisland.
*533  $aElektronisk reproduksjon$b[Norge]$cNasjonalbiblioteket Digital$d2021-11-30
*648 7$a1800-tallet$0(NO-TrBIB)HUME10978$2humord
*648 7$a1900-tallet$0(NO-TrBIB)HUME10975$2humord
*650 7$aHistorisk framstilling$0(No-TrBIB)HUME04097$2humord$_233543700
*650 7$aNorsk språk$0(NO-TrBIB)HUME10259$2humord$_185521000
*650 7$aRettskrivning$0(NO-TrBIB)HUME06376$2humord$_185691600
*650 7$aSpråkhistorie (Faget)$0(NO-TrBIB)HUME06347$2humord$_187102500
*650 7$aSpråkhistorie$2bokbas$9nno$_188366000
*650 7$aSpråkhistorie$2bokbas$9nob$_188366100
*650 7$aSpråkplanlegging$0(NO-TrBIB)HUME09582$2humord$_186774900
*650 7$aSpråkstrid$0(NO-TrBIB)HUME09238$2humord$_186561900
*651 7$aNoreg$2bokbas$9nno$_185497400
*651 7$aNorge$0(NO-TrBIB)HUME02605$2humord$_185478500
*651 7$aNorge$2norbok$_194556300
*85641$3Fulltekst$uhttps://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2021110948029$yNettbiblioteket$zDigital representasjon
*85641$amedia.boknett.no$3Miniatyrbilde$uhttps://media.boknett.no/objects/49/00/150310049/productimage_OS_38907bde12d013bdd63be79b65d6aadc6aa1dda3.jpg$nBokbasen, Oslo$qimage/jpeg
*85641$amedia.boknett.no$3Omslagsbilde$uhttps://media.boknett.no/objects/49/00/150310049/productimage_ORG_eae877e3f81802307189becf39274dbc9c1418d8.jpg$nBokbasen, Oslo$qimage/jpeg
*85642$3Forlagets beskrivelse (lang)$uhttps://contents.bibs.aws.unit.no/?isbn=9788283900156
*85642$3Omslagsbilde$uhttps://contents.bibs.aws.unit.no/files/images/large/6/5/9788283900156.jpg$qimage/jpeg
*85642$3Omslagsbilde$uhttps://contents.bibs.aws.unit.no/files/images/small/6/5/9788283900156.jpg$qimage/jpeg
*85642$3Originalt bilde$uhttps://contents.bibs.aws.unit.no/files/images/original/6/5/9788283900156.jpg$qimage/jpeg
*913  $aNorbok$bNB
*961  $a216$9local
*999  $aoai:nb.bibsys.no:999919980986202202$b2021-11-30T03:27:58Z$z999919980986202202
^